w

Radiokino: I Elsa Laulas fotspor gjennom Sápmi

Kulehull, hodeskaller, rettsaker, protestleirer og sannhet fra ei fortid vi enda ikke er klar for å ta i mot? 2017 var et jubileumsår i samisk sammenheng. For 100 år siden sto det samepolitiske ikonet Elsa Laula Renberg i spissen for det aller første samiske landmøtet i Tråante (Trondheim). Hva har skjedd - 100 år etterpå?

6. juli / 12.00 / Petter Dass-kapellet // 7. juli / 14.30 / Kirkhelleren
27.06.201814:37 Kristine Karlsen

Kulehull, hodeskaller, rettsaker, protestleirer og sannhet fra ei fortid vi enda ikke er klar for å ta i mot? 2017 var et jubileumsår i samisk sammenheng. For 100 år siden sto det samepolitiske ikonet Elsa Laula Renberg i spissen for det aller første samiske landmøtet i Tråante (Trondheim). Hva har skjedd - 100 år etterpå?

Radiodokumentaren "I Elsa Laulas fotspor gjennom Sápmi - 100 år med Samisk rettighetskamp" tar deg meg på en reise hvor du kun skal lytte - til samiske kvinner i tre generasjoner. Hvorfor lytte til kvinner? Hvorfor lytte til samiske kvinner? Hva vet vi om rasebiologi, fornorskning og konsekvensene av utbygging av vindkraft, gruver, hyttefelt, og vannkraft? Om 2017 var et jubileumsår, er 2018 er merkeår i Sápmis historie. Endelig har Stortinget vedtatt en sannhetskommisjon som skal granske og belyse hva fornorskningen gikk ut på. 

På Træna er du invitert til radiokino. Det betyr rett og slett å lytte i fellesskap. Du kan få høre to episoder av radiodokumentaren:

Episode 1:  "400 reinskaller - 400 kulehull"

Den samiske kunstneren Máret Anne Sara henger opp 400 reinskaller utenfor det norske stortinget, alle med et kulehull i panna. Om kort tid skal høyesterett avgjøre om hennes lillebror, Jovsset Ante Sara, må tvangsslakte reinflokken sin etter pålegg fra staten. Det står ikke bare om den unge reindriftssamens næringsgrunnlag, men om framtiden til et helt folk. 

Episode 2: "Baajh vaeride årrodh - La fjella leve"

Tre generasjoner samiske kvinner til kamp mot oppdemning av elver, vindkraftutbygging og gruvedrift. 40 år etter Alta-saken, er kampen like aktuell. Hvem skal styre over naturresursene og hvilken kunnskap skal vi lytte til?